Lite melk? Slik vurderer du tegnene og får hjelp

Det er vanskelig å vite hvor mye melk babyen får ved brystet. Mykere bryster eller mange amminger kan vekke bekymring, men forteller ikke alene om melkemengden. Vektutvikling og hvordan barnet spiser er viktigere enn følelsen av hvor fullt brystet er.

Tegn på for lite melk: hvor begynner du?

Ammehjelpen beskriver at færre bleier med tiss og avføring sammen med svak vektoppgang kan være tegn på for lite melk. Samtidig kan et barn ha våte bleier og likevel ikke legge på seg som forventet. Et enkelt tegn kan derfor ikke gi hele svaret.

Ammehjelpen bruker disse tallene for våte bleier:

• De første par dagene: 1–2 våte bleier.
• Dag tre–fire: minst tre tunge tissebleier.
• Fra ca. fem dager: 5–6 tissebleier i døgnet.

Går antallet ned og vektoppgangen stagnerer, er det grunn til å be om en vurdering.

• Barnet vokser som forventet, men brystene kjennes mykere: Følelsen i brystene er ikke alene tegn på at produksjonen har falt.
• Du er usikker på vekt eller måltider: Be helsestasjonen vurdere vekstkurven og se en hel amming.
• Barnet sover svært mye og spiser lite: Kontakt helsestasjonen eller sykehuset raskt, slik Helsenorge anbefaler.
• Barnet er sløvt eller du mistenker dehydrering: Kontakt lege med en gang. Ammehjelpen nevner også innsunket fontanelle som et mulig tegn.

En stille eller søvnig baby er ikke nødvendigvis en mett baby. Det er bedre å be om en vurdering enn å vente på at barnet skal protestere tydeligere.

Hyppig amming betyr ikke automatisk lite melk

Babyer kan ønske brystet ofte, særlig i perioder. Uro om kvelden eller lyst til å amme igjen kort etter et måltid kan ha flere forklaringer. Ikke bruk dette alene som bevis på verken nok eller for lite melk.

Det samme gjelder et enkelt pumpeutbytte. Noter gjerne hva som skjedde hvis det hjelper deg å forklare bekymringen, men la barnets vekst og melkeoverføring være med i vurderingen.

Vanlige årsaker til lite melk

Ammehjelpen nevner blant annet:

• Ineffektivt sugetak, også når barnet ser ut til å die riktig. Noen ganger skyldes det stramt tungebånd.
• For sjelden amming, for eksempel når barnet ammes etter klokka i stedet for etter behov.
• Smokk, som kan skjule barnets behov for mat.
• Brystskjold, som kan gi for lite stimulering av brystet.
• Smerter, stress eller sykdom hos deg, som kan hemme utdrivningsrefleksen eller gi en midlertidig nedgang.
• Et slapt og søvnig barn som må vekkes og stimuleres til å die.
• Tidligere brystoperasjon, og sjeldnere årsaker som morkakerester, hormonelle årsaker eller lite kjertelvev.

Mange av årsakene kan bedres med veiledning. Få hjelp til å finne ut hva som gjelder for dere før du prøver mange tiltak samtidig.

Sugetak og melkeoverføring før flere tiltak

Helsenorges råd om melkeproduksjon fremhever godt sugetak: barnet må få melk ut av brystet for at hyppigere amming skal hjelpe. Be jordmor eller helsesykepleier se hvordan barnet tar brystet og spiser.

Når teknikken fungerer, kan hyppigere amming og tilbud om begge bryst stimulere produksjonen. Pumping eller håndmelking kan inngå i en plan, men du trenger ikke sette i gang alle tiltak samtidig. Avtal hva dere skal prøve og når det skal vurderes på nytt.

En logg over antall amminger er ikke en måling av melkemengden ved brystet. Se ammestillinger for støtte og plassering, og håndmelking hvis det er aktuelt i planen din.

Hvis barnet trenger tillegg

Når melkeinntaket er lavt, er barnets ernæring første hensyn. Helsedirektoratets retningslinje beskriver vurdering av både melkeproduksjon og overføring, behov for tillegg og videre vektoppfølging. Tillegg og støtte til videre amming kan være del av samme plan.

Ikke utsett anbefalt tillegg for å prøve flere egenråd først. Be om en forklaring på mengde, hvordan det skal gis og hvordan ammingen kan støttes hvis du ønsker å fortsette.

Gjør avtalen konkret

Før du går fra en veiledningstime, kan du spørre:

• Hva viste vektutviklingen og observasjonen av ammingen?
• Hvilket tiltak skal prøves først?
• Hvordan sikres nok mat mens tiltaket prøves?
• Når skal barnet veies eller vurderes igjen?
• Hvem kontakter du dersom barnet spiser dårligere før den avtalen?

Du trenger ikke samle perfekte notater for å få hjelp.

Mindre å huske med Amme

Amme kan huske side, tidspunkt og varighet for ammeøktene. Opplysningene kan støtte samtalen om rytmen, men forteller ikke hvor mye melk barnet fikk. Amme lagrer opplysningene på enheten, uten konto, sky eller behov for internett. En rolig følgesvenn ved din side.

Les mer om Amme

Kilder

• Ammehjelpen: For lite melk?
• Helsenorge: Amming og morsmelk
• Helsenorge: Melkeproduksjon
• Helsedirektoratet: Amming, ernæring og vekst

Dette er generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering hos helsepersonell.