Smerter ved amming: vanlige årsaker og hva som hjelper

Smerter når du ammer er en av de vanligste grunnene til at foreldre slutter tidligere enn de hadde tenkt. Det er forståelig — amming skal ikke være noe du bare må holde ut. Den gode nyheten er at de fleste årsaker til ammesmerter kan løses, særlig når du får hjelp tidlig.

Hva er normalt, og hva er det ikke?

Litt ømhet de første dagene når babyen legger seg til brystet, er ganske vanlig. Brystvortene er ikke vant til denne typen stimulering, og det kan ta litt tid før de venner seg til det. Denne tidlige ømheten pleier som regel å avta i løpet av den første uken eller to.

Det som ikke er normalt:

• Smerter som varer gjennom hele ammingen
• Sprukne, blemmer eller blødende brystvorter
• Smerter som blir verre over tid i stedet for bedre
• Stikkende eller brennende smerter mellom amminger

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, er det som regel en konkret årsak — og det er verdt å finne ut hva som skjer, i stedet for å bare bite tennene sammen.

Den vanligste årsaken: problemer med sugetaket

Den hyppigste årsaken til ammesmerter er et grunt sugetak. Når babyen ikke får med seg nok brystvev inn i munnen, blir brystvorten klemt mot den harde ganen, og det gir friksjon og sårhet.

Tegn på et grunt sugetak kan være:

• Klemte eller deformerte brystvorter etter amming (ser ofte ut som en leppestift)
• Klikkelyder under måltidet
• Babyens lepper er krøllet innover i stedet for brettet utover
• Babyens hake er ikke presset inn mot brystet
• Du har vondt gjennom hele ammingen, ikke bare i starten

Å justere sugetaket kan ofte løse smertene ganske raskt. Sikt mot et dypt, asymmetrisk sugetak der babyen tar mer brystvev fra undersiden enn fra oversiden, med haken godt inn mot brystet og nesen fri.

Andre vanlige årsaker

Brystspreng — De første dagene etter at melken kommer inn, kan brystene bli veldig fulle og harde. Det gjør det vanskeligere for babyen å få godt tak, og kan gjøre vondt. Hyppig amming og litt håndmelking før du legger til kan myke opp brystet.

Kort tungebånd — Hvis babyen har et stramt tungebånd, kan det være vanskelig å få til et dypt tak eller å bevege tungen effektivt. Det kan gi vedvarende smerter og bør vurderes av fagperson.

Trøske (sopp) — En soppinfeksjon i området rundt brystvorten kan gi brennende, stikkende smerter som fortsetter mellom amminger. Brystvortene kan se rosa, blanke eller flassende ut. Både du og babyen trenger som regel behandling.

Vasospasme — Noen opplever skarpe smerter og fargeforandringer i brystvorten etter amming, fordi blodårene trekker seg sammen. Å holde brystvortene varme og unngå raske temperaturskifter kan hjelpe.

Tidlige tegn på brystbetennelse — Hvis smertene kommer sammen med et rødt, varmt eller ømt område på brystet, og du samtidig føler deg syk eller influensarammet, kan det være tidlig mastitt. Da bør du reagere raskt.

Hva kan hjelpe?

• Jobb med sugetak og stilling — små justeringer kan gjøre stor forskjell. Prøv ulike ammestillinger
• La morsmelk lufttørke på brystvortene etter amming — det kan virke lindrende
• Unngå sterk såpe eller alkoholbaserte produkter på brystvortene
• Bruk renset lanolin eller hydrogelplaster hvis brystvortene er sprukne eller tørre
• Amme ofte for å forebygge brystspreng og holde melken i gang
• Bryt sugetaket forsiktig med en finger i munnviken før du tar babyen av brystet

Når bør du søke hjelp?

Ikke vent for lenge hvis det ikke blir bedre. Ta kontakt med ammehjelp, jordmor eller helsesykepleier hvis:

• Smertene ikke bedrer seg i løpet av noen dager etter justering av sugetak og stilling
• Brystvortene er sprukne, blør eller viser tegn til infeksjon
• Du ser hvite flekker i babyens munn (mulig trøske)
• Du kjenner en smertefull kul eller et rødt område på brystet
• Ammingen gjør at du gruer deg til neste måltid

Tidlig hjelp gjør ofte den største forskjellen. De fleste ammesmerter kan løses med riktig støtte.

Kilde

Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i informasjon fra Ammehjelpen. Du finner originalveiledningen der.

Dette innholdet er kun til informasjonsformål og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Kontakt helsepersonell for individuell veiledning.