Vondt å amme? Vanlige årsaker og hva som hjelper

Smerter ved amming er en av de vanligste grunnene til at foreldre avslutter ammingen før de egentlig hadde planlagt. Det er helt forståelig — ingen skal behøve å bite tennene sammen for å mate barnet sitt. Det fine er at de fleste årsakene til ammesmerter kan ordnes, særlig hvis du tar tak i det tidlig.

Hva er normalt og hva bør undersøkes?

Litt ømhet i brystvortene de aller første dagene er vanlig. Huden er ikke vant til den typen stimulering, og det tar litt tid å tilpasse seg. Denne forbigående ømnheten avtar som regel i løpet av første uke eller to.

Det som ikke er normalt:

• Smerter som varer gjennom hele ammeøkten
• Sprukne, blærete eller blødende brystvorter
• Smerter som forverres over tid
• Stikkende eller brennende smerter mellom amminger

Opplever du noe av dette, finnes det nesten alltid en konkret forklaring — og det er verdt å finne den i stedet for å bare holde ut.

Den vanligste årsaken: grunt sugetak

Det klart vanligste er et grunt sugetak. Når babyen ikke tar inn nok brystvev, klemmes brystvorten mot den harde ganen, og det fører til friksjon og sårhet.

Tegn på et grunt sugetak:

• Klemte eller flatrykte brystvorter etter amming (ofte formet som en leppestift)
• Klikkende lyder under ammingen
• Babyens lepper er bøyd innover i stedet for å være brettet ut
• Babyens hake ikke i kontakt med brystet
• Du kjenner smerte gjennom hele ammingen, ikke bare i starten

Å rette opp sugetaket gir ofte rask bedring. Sikt mot et dypt, asymmetrisk sugetak der babyen tar mer brystvev fra undersiden, med haken godt inn mot brystet og nesen fri.

Andre vanlige årsaker

Brystspreng — Når melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang, kan brystene bli svært fulle og stramme. Det gjør det vanskeligere for babyen å få tak. Hyppig amming og litt håndmelking før du legger babyen til, kan gjøre brystet mykere.

Kort tungebånd — Et stramt tungebånd hos babyen kan hindre et dypt sugetak og effektiv tungebevegelse. Dette kan gi vedvarende smerter og bør vurderes av en fagperson.

Trøske (sopp) — Soppinfeksjon i brystvorteområdet gir gjerne brennende, stikkende smerter som vedvarer mellom amminger. Brystvortene kan se rosa, blanke eller flassende ut. Både du og babyen trenger vanligvis behandling.

Vasospasme — Noen opplever skarpe smerter og fargeendringer i brystvorten etter amming. Årsaken er at blodårene trekker seg sammen. Det hjelper å holde brystvortene varme og unngå brå temperaturskifter.

Begynnende brystbetennelse — Dersom smertene ledsages av et rødt, varmt eller ømt område på brystet, og du føler deg slapp eller febril, kan det dreie seg om mastitt. Da bør du handle raskt.

Hva kan du gjøre?

• Jobb med sugetak og ammestilling — selv små endringer kan utgjøre mye. Prøv gjerne ulike stillinger
• La morsmelk lufttørke på brystvortene etter amming — melken har naturlige helende egenskaper
• Unngå sterk såpe eller alkoholholdige produkter på brystvortene
• Bruk renset lanolin eller hydrogelplaster ved sprukne eller tørre brystvorter
• Amme hyppig for å forebygge brystspreng og holde melkeproduksjonen i gang
• Bryt sugetaket forsiktig med en finger i munnviken før du tar babyen fra brystet

Når bør du oppsøke hjelp?

Ikke vent for lenge dersom det ikke blir bedre. Ta kontakt med ammehjelp, jordmor eller helsestasjon hvis:

• Smertene ikke avtar innen noen dager med justering av sugetak og stilling
• Brystvortene er sprukne, blør eller viser tegn på infeksjon
• Du oppdager hvite flekker i babyens munn (mulig trøske)
• Du kjenner en smertefull klump eller et rødt område på brystet
• Du begynner å grue deg til hver amming
• Smertene gjør at du utsetter amminger eller prøver å unngå å legge barnet til

Tidlig hjelp gjør størst forskjell. De fleste ammesmerter lar seg løse med riktig veiledning, og det er lettere å snu utviklingen før smertene begynner å påvirke ammerytmen.

Kilde

Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i informasjon fra Ammehjelpen. Du finner originalveiledningen der.

Dette innholdet er kun til informasjonsformål og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Kontakt helsepersonell for individuell veiledning.